Dårlig utvalg av fleksible forbrukslån uten sikkerhet

Utvalget av banker med forbrukslån er temmelig imponerende i Norge. Dessverre er det kun et fåtall av disse som har såkalt fleksibelt finansiering å tilby. Dette er en form for kreditt med flere fordeler. Her får du forklart de viktigste forskjellene, og hvor du finner denne typen lån.

Ment til forbruk

Med fleksibel finansiering kan du bruke pengene på den måten du selv har lyst til, på lik linje med et forbrukslån. Samtidig er det en del regler for hvordan pengene kan brukes, og da særlig hvis det skal knyttes opp mot BSU eller lignende.

Fleksibel finansiering kan derfor klassifiseres som et av de billigste forbrukslånene, da du ikke behøver å betale renter på hele summen. Det avhenger såklart av hvor mye av kreditten du ønsker å trekke opp. Et fleksibelt forbrukslån gir deg nødpenger, da pengene står disponible på kontoen din til enhver tid.

Dette er annerledes enn om du låner til bolig, eller til bil med sikkerhet. Da krever banken at pengene faktisk går til det spesifikke formålet. Hvis det ikke var slik, ville du kunne lånt til for eksempel bil med sikkerhet, brukt pengene på ferie i stedet, og banken ville sittet igjen uten pantesikringen. Det finnes et par unntak her, noe vi ser nærmere på i avsnittet om tilbudene fra sparebanker.

De største forskjellene på vanlige nedbetalingslån til forbruk, og fleksible lån, har med renteberegningen å gjøre, samt nedbetalingen. Med et standard forbrukslån får du alle pengene på en gang, og deretter betaler du de tilbake i faste, månedlige avdrag. Rentene løper hele tiden, og beregnes ut i fra hva du til enhver tid har i restgjeld.

Renteberegningen

I stedet for å få utbetalt hele lånesummen, får du en låneramme (også kalt kredittramme). Lånerammen er det du maksimalt kan låne, men du bestemmer hvor mye av kreditten du har lyst til å bruke. Det du bruker, det vil si overfører selv fra banken til din egen konto, er det som det beregnes renter av.

Lånerammen kan for eksempel være 400 000 kroner, men du betaler ikke noe i renter til banken, med mindre du har trukket opp deler, eller hele summen. Setter du over 5000 kr til egen sparekonto, ja så betaler du bare for den summen, og ikke det som gjenstår.

I det du betaler tilbake alle pengene, slutter banken å regne renter. Dette fungerer således på akkurat samme vis som et kredittkort.

Nedbetalingstid for fleksible kreditter

Med et standard lån uten sikkerhet vil du kun ha inntil 5 års nedbetalingstid, eller 15 år hvis formålet er å refinansiere kostbar gjeld til lavere og bedre rente.

Med fleksible lån vil ikke banken sette noen spesiell dato for å betale tilbake pengene. Du må betale avdrag av lånte penger, men kreditten opphører ikke før du selv, eller banken avslutter låneforholdet.

Omgjøring til nedbetalingslån

Flexilån kan imidlertid bli omgjort til et vanlig nedbetalingslån, hvis du trekker opp hele den tilgjengelige lånerammen.

Bruker vi samme sum som i eksempelet over, vil det si at i det du skylder banken 400 000 kroner, gjøres kreditten normalt om til et nedbetalingslån. Da får du faste månedlige avdrag, og en nedbetalingstid på maksimalt 5 år.

Fordelene med kreditt fremfor nedbetalingslån

Den mest åpenbare fordelen er at du ikke betaler renter for penger du ikke bruker. Dette er gunstig for de som ikke vet sikkert hva det nøyaktige lånebehovet er. Et godt eksempel er om du skal låne til oppussing. Med et fleksibelt lån vil du kunne ta regningene for oppussingen ettersom de kommer, og deretter betale renter for kun dette.

Den andre store fordelen er at kreditten ikke opphører. Du har på sett og vis en kontinuerlig lånemulighet.

Kanskje du trenger penger til reparasjon av bil i dag, og et nytt lån til utskifting av kjøkkeninnredning i leiligheten din om noen måneder. I stedet for å ta to runder med lånesøknader, vil flexilån kunne brukes til å finansiere begge behovene (eller flere).

Ulempene er opp til deg selv

Ulempene er de samme som du har med et kredittkort. Det er lett å la seg friste til å låne penger. All brukt kreditt vil koste deg renter, og bruker du kontinuerlig av kreditten, blir kostnadene deretter.

Fleksible lån passer dermed best til de som er disiplinerte økonomisk. Mange som foretrekker denne låneformen, fremhever at de har behov for sikkerhet. De ha alltid penger tilgjengelig, i tilfelle de får uforutsette utgifter.

Hva tilbyr sparebankene?

Sparebanker som tilbyr boliglån, har nesten alltid en versjon av fleksible lån i utvalget sitt. Disse krever imidlertid ofte at du kan stille med sikkerhet for kreditten. Det vanlige er at det er kun de med boliglån i banken som får tilbudet, og der boligen allerede er tatt som pantesikring.

I tillegg forutsettes det at boligens belåningsgrad er tilstrekkelig lav. Et normalt krav er at boliglånet ikke overstiger 60% av boligens markedsverdi. Fleksible lån hos sparebanker kalles som regel rammelån.

Banker med fleksible lån

Per i dag kjenner vi til kun tre banker som tilbyr fleksibelt lån til forbruk, og som ikke krever at låntakeren stiller med sikkerhet. Dette er Komplett Bank, Instabank og Avida Finans. Merk deg at andre banker har lån som kan ligne noe, for eksempel Flex-lån hos Bank Norwegian. DNB har også et eget tilbud som de kaller for et rammelån.

Dette er imidlertid ikke det samme, og egentlig vanlige nedbetalingslån, bare med den forskjellen at du kan betale avdrag i ulike størrelser.

Her er detaljene på de to tilgjengelige fleksible lånene:

  • Komplett Bank – Banken tilbyr fleksilån på inntil 500 000 kroner. De nominelle rentene er mellom 7,9% og 24,9% (fastsettes etter en individuell vurdering). Etableringsgebyret hos denne banken er i forhold til kredittens størrelse, og fra 450 kroner opp til 1 990 kroner.
  • Instabank – Banken tilbyr både vanlige nedbetalingslån, og fleksibelt lån, begge med øvre låneramme på 500 000 kroner. Rentene du kan få hos Instabank er mellom 7.99% og 19,99%. Her er etableringsgebyret fast på 900 kroner, uansett lånestørrelse eller kredittramme.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *